Mester Håkan

«Tenkt lavt når du spiller høyt!»

Håkan Hardenberger holdt en mesterklasse på Norges Musikkhøgskole (NMH), fredag 14.  desember, 2012. Han startet kl. 10.00 i Lindemann-salen og holdt på «non stop» til kl.13.30.

Fire studenter spilte for Håkan etter tur. På bildene ser vi den første studenten, Camilla, som får hjelp av Håkan til å kontrollere skiftet mellom lave og høye toner.  Når hun spilte oppover i registeret ble tonen litt mer presset. For å motvirke tendensen til å «muskle» seg oppover i tonehøyden, fikk Håkan henne til å spille en lav C, samtidig som han holdt hånden hennes høyt. I det hun skiftet til en C, oktaven høyere, skjøv Håkan hånden ned. Ved aktivt å bruke kroppen (hånden i dette tilfellet) ble det enklere å få samme gode klangen på de forskjellige tonene.

«Tenk høyt når du spiller lavt!»

Håkan fortalte at da han var student i Paris og bodde i kjelleren hos sin lærer, Pierre Thibaud, brukte han å stå inn mot en murvegg og spille. Til hver sten i murveggen hadde han definert en tone. Nedover i registeret var oppover på muren og omvent. Slik praktiserte han prinsippet med «å tenke høyt når du spiller lavt, og tenke lavt når du spiller høyt».

Vi som var tilhørere på mesterklassen, kunne høre og se at det å aktivt bruke kroppen (hånda) til å hjelpe med å spille uanstrengt fungerte meget godt. Etter litt prøving hvor Håkan hjalp til, skjedde den en klar forbedring i tonedannelsen og klangen ble mer homogen – tonen ble mer åpen og uanstrengt.

Håkan brukte også hånda til å markere ansatsen. Man skulle tenke ansatsen som å slå mot ei stor klokke. Et lett slag og så klinger tonen fritt til den dør ut. Ved å svinga hånda lett bakover markerte man slaget, så kunne tonen klinge fritt videre. På YouTube kan man se Håkan demonstrere dette (ca. 1:40 inn i video-klippet) på en mesterklasse i 2008.

Det vil føre for langt å gå inn på hva de fire studentene spilte, men en ting som Håkan understrektet flere ganger var dette: «Når du spiller på en mesteklasse, spill, ikke øv!». Alt for ofte opplevde han at studentene ikke skjønte dette. De «øvde» på mesterklassen.  Men, det som er viktig er å benytte slike situasjoner til å hente fram utøveren i seg, man må «spille» som om det er en konsert.

For å få til det må man planlegge hva man gjør fra start til slutt. Hvor plasserer man for eksempel muten? Hvordan setter man den inn i trompeten? Hvordan plasserer man seg i forhold til pianisten? Etc, etc.

En annen viktig del av det å spille i en slik situasjon, er å skaffe seg god kunnskap om verket man spiller. Hvis man spiller «Legende» av den rumenske komponisten Georges Enescu, må man finne ut hva slags stil den er laget i. Hvem er Enescu påvirket av? Sine lærere, Massenet og Faure kanskje? Hva kjennetegner denne impresjonistiske stilen? Etc.,etc.

Håkan Hardenberger er en av verdens fremste klassiske trompetsolister. Det er noe mange kjenner til. Med sin mesteklasse på NMH viste han at han også er en pedagogisk mester!

Takk til lærer i trompet ved NMH, Jonas Haltia, som fikk i stand denne mesterklassen og som også sørget for at vi, som ikke holder til på NMH til daglig, kunne komme og høre på!

Det er stengt for kommentarer.