Seminaret med Kristian Steenstrup

Steenstrup

Espen spiller Goedicke: Concert Etude – Kristian Steenstrup følger nøye med.

Søndag 28. september var det seminar med Kristian Steenstrup på Norges Musikkhøgskole. Jonas Haltia ønsket velkommen på vegne av Norsk Trompetforum og seminaret ble delt i to, først et foredrag og deretter mesterklasse hvor 5 deltakere spilte.
Siden det var flere tilstede som ikke behersket norsk/dansk valgte Kristian å snakke på engelsk (derfor tar vi også med noen engelske begreper her).

Bakgrunn
Kristian fortalte først litt om sin bakgrunn. Han begynte sine trompetstudier ved Det Jyske Musikkonservatorium i Aarhus, hvor han nå er professor. Men den viktigste delen av utdanninga fikk han ved Northwestern University i Chicago hos Vincent Cichowicz og Arnold Jacobs. Mye av hans undervisning bygger på det han lærte der. Dette har han beskrevet i boka Teaching Brass. Kristian hadde også tatt timer i Oslo med Harry Kvebæk og Ole Edvard Antonsen.

Foredrag
Stemmebåndene og leppene har mye til felles. Man kan ikke se stemmebåndet eller leppene til en messingblåser (som er inne i munnstykket). Slagverkere, pianister og strykere derimot kan se hva de gjør. Utfordringen for en sanger og messingutøver blir derfor ganske lik. Hjernen må gi beskjed om det som skal synges/spilles og så vil stemmebånd eller lepper innstille seg på riktig tone.

Andre skoler inne messingundervisning er altfor opptatt av hvordan leppene ser ut. Men regler om embouchure er ikke viktig (om det skal være 2/3 overleppe og 1/3 underleppe f.eks.).

Trening av det artistiske, sangen, hos hver enkelt er meget viktig, for det er dette som forteller leppene hva de skal gjøre. En messingutøver som er opptatt med å ha en «korrekt embouchure» og føle den, har vanligvis ikke mye bevissthet til overs til å tenke musikalsk. Det er bare en illusjon at vi kan «multitaske».

Det er viktig å synge, både med stemmen og inne i seg når vi spiller. Hvis man i tillegg øver meget sakte og kontrollert, vil hjernen som er «plastisk» danne nye mønster som er musikalske (man utvikler «standard of excellence»).

Arnold Jacobs visste at hjernen var «plastisk» og hadde derfor tiltro til at studenter kunne utvikle seg til dyktige utøvere. Hjerneforskning (neuroplasticity) som Kristian hadde lest de siste årene, bekrefter at Jacobs hadde rett.

Riktig øving, hvordan vi trener hjernen, er derfor helt avgjørende.  («Feed the brain with good things!»)

Tempo settes ned til en fjerdedel. Hvis musikken går i 160 spiller man det i 40, etc.
Har man problemer med å synge rent eller «høre» det man ser på notene, kan man bruke solfege til å trene opp gehøret. Kristian brukte fast do («fixed do» – C er alltid do, D er re, E er mi, etc).

Når det gjelder pusteteknikk er det viktig å tenke vitenskapelig. Man må vite hvordan pusteapparatet fungerer for å kunne undervise i dette. Dessverre er det fortsatt mange dyktige utøvere som ikke vet nok om emnet og som derfor er tilhengere av «tight gut»-metoden. En god utøver kan føle litt spenning i det abdominale området når han spiller fortissimo i det høye register og bruker de abdominale musklene. Han kan da feilaktig assosiere denne følelse med å skyve ned diafragma, slik at de abdominale muskler og diafragma kansellerer hverandres bevegelse. Dermed blir den abdominale veggen hard og man skyver ikke ut noe luft.

Kristian kom også inn på noen begreper (tre «soner» og dimensjoner i musikk)

De tre «soner» man kan befinne seg i:
- Comfort zone
– Flow zone
– Panic zone

I den første sonen (comfort zone) er du hvis du spiller noe enkelt som du kan godt. Men man utvikler seg ikke der. I neste sone (flow zone) utfordres man av noe man ikke kan. Man strekker seg etter det. Prøver å lære noe nytt. Når det lykkes er man i flytsonen.

I panikksonen lærer man selvsagt ikke noe.

Kristian forsøker å få de som spiller i mesterklasse og som ofte er i panikksonen og dermed helt låst, til å slappe av og komme seg ned i komfortsonen. Når de er der og kjenner seg rolige, kan han utfordre dem og få dem til å finne sin flytsone.

Det er fire dimensjoner i musikk:
– Tonehøyde (pitch)
– Klang (timbre)
– Dynamikk
– Tid
Vibrato er f.eks. å variere tonehøyde over tid.

Mesterklasse

Ekaterina blir vist hvordan hun skal båse tykk, varm lufstråle.

Kristian Steenstrup viser Ekaterina hvordan hun skal blåse en «tykk», varm luftstråle.

Her følger et kort referat fra mesterklassen. (Noe av det Kristian sa, blir bare angitt som stikkord her.)

Den første som spilte i mesterklassen, Alex, spilte åpningen av Mahler 5 og deretter Stravinsky: Petrushka, Ballerina’s solo.
– Innta en god kroppstilling før du begynner å spille («Fake a good posture!») En god kroppsstilling endrer hormoner. (Det er vist vitenskapelig)
– Tykk luftstråle («thick air») i Mahler. Rask luft for større dynamikk («Fast air for louder dynamic»)
– Klar «T» i Petrushka, øv det først med «wind pattern»: tO-tO-tO, tO-tO-tOO

Den andre utøveren spilte en jazzlåt
– Du spiller fint!
– Start gjerne dagen med standardlåter på munnstykket! (Stella by Starlight, ble spilt). En slik oppvarming på munnstykket er veldig effektiv. Man «varmer opp» både muskulatur og musikalitet!

Den tredje, Espen (se bildet øverst) spilte Goedicke: Concert Etude
– Litt for tynn luftstråle. Bruk tykkere luftstråle. Det gir rundere klang.
– Øv med «wind pattern»
– Øv inn dobbeltunge slik: først legato uten dobbeltunge, så åttendel med ansats, så dobbeltunge langsomt veldig bundet («Repeating excellence!»)

Nummer fire, Ekaterina (se bildet), spilte Ketting: Intrada
– Kristian jobbet med pusten hennes for å åpne opp («Open up airflow»).
– Som liten jente må hun ta inn full tank av luft ofte («Full breath but more often»)
– Tenk en lav «Wow» når du puster inn og ut («Low sound, breating in and out»)
– Hold fingeren foran leppa (simuler at den er munnstykket) og tren på inn-pust via avslappede munnviker, og aktiv ut-pust mot finger. Deretter det samme på trompeten.

Den siste deltaker spilte et stykke av Tomasi
– Fikk henne til å synge – «Du synger fint!»
(det var bare noen minutter igjen av seminaret og hun fikk derfor for lite tid)

Til slutt
En mesterklasse er jo som ordet sier en «klasse» hvor en «mester» underviser.

Det var virkelig tilfelle med Kristian Steenstrup. Han er en mesterpedagog. Alle som spilte ble bedre når de gjorde det han ba om.

Takk for en hyggelig og lærerik søndag på NMH, Kristian og velkommen tilbake!

Det er stengt for kommentarer.