Seminaret med Kristian Steenstrup

Steenstrup

Espen spiller Goedicke: Concert Etude – Kristian Steenstrup følger nøye med.

Søndag 28. september var det seminar med Kristian Steenstrup på Norges Musikkhøgskole. Jonas Haltia ønsket velkommen på vegne av Norsk Trompetforum og seminaret ble delt i to, først et foredrag og deretter mesterklasse hvor 5 deltakere spilte.
Siden det var flere tilstede som ikke behersket norsk/dansk valgte Kristian å snakke på engelsk (derfor tar vi også med noen engelske begreper her).

Bakgrunn
Kristian fortalte først litt om sin bakgrunn. Han begynte sine trompetstudier ved Det Jyske Musikkonservatorium i Aarhus, hvor han nå er professor. Men den viktigste delen av utdanninga fikk han ved Northwestern University i Chicago hos Vincent Cichowicz og Arnold Jacobs. Mye av hans undervisning bygger på det han lærte der. Dette har han beskrevet i boka Teaching Brass. Kristian hadde også tatt timer i Oslo med Harry Kvebæk og Ole Edvard Antonsen.

Foredrag
Stemmebåndene og leppene har mye til felles. Man kan ikke se stemmebåndet eller leppene til en messingblåser (som er inne i munnstykket). Slagverkere, pianister og strykere derimot kan se hva de gjør. Utfordringen for en sanger og messingutøver blir derfor ganske lik. Hjernen må gi beskjed om det som skal synges/spilles og så vil stemmebånd eller lepper innstille seg på riktig tone.

Andre skoler inne messingundervisning er altfor opptatt av hvordan leppene ser ut. Men regler om embouchure er ikke viktig (om det skal være 2/3 overleppe og 1/3 underleppe f.eks.).

Trening av det artistiske, sangen, hos hver enkelt er meget viktig, for det er dette som forteller leppene hva de skal gjøre. En messingutøver som er opptatt med å ha en «korrekt embouchure» og føle den, har vanligvis ikke mye bevissthet til overs til å tenke musikalsk. Det er bare en illusjon at vi kan «multitaske».

Det er viktig å synge, både med stemmen og inne i seg når vi spiller. Hvis man i tillegg øver meget sakte og kontrollert, vil hjernen som er «plastisk» danne nye mønster som er musikalske (man utvikler «standard of excellence»).

Arnold Jacobs visste at hjernen var «plastisk» og hadde derfor tiltro til at studenter kunne utvikle seg til dyktige utøvere. Hjerneforskning (neuroplasticity) som Kristian hadde lest de siste årene, bekrefter at Jacobs hadde rett.

Riktig øving, hvordan vi trener hjernen, er derfor helt avgjørende.  («Feed the brain with good things!»)

Tempo settes ned til en fjerdedel. Hvis musikken går i 160 spiller man det i 40, etc.
Har man problemer med å synge rent eller «høre» det man ser på notene, kan man bruke solfege til å trene opp gehøret. Kristian brukte fast do («fixed do» – C er alltid do, D er re, E er mi, etc).

Når det gjelder pusteteknikk er det viktig å tenke vitenskapelig. Man må vite hvordan pusteapparatet fungerer for å kunne undervise i dette. Dessverre er det fortsatt mange dyktige utøvere som ikke vet nok om emnet og som derfor er tilhengere av «tight gut»-metoden. En god utøver kan føle litt spenning i det abdominale området når han spiller fortissimo i det høye register og bruker de abdominale musklene. Han kan da feilaktig assosiere denne følelse med å skyve ned diafragma, slik at de abdominale muskler og diafragma kansellerer hverandres bevegelse. Dermed blir den abdominale veggen hard og man skyver ikke ut noe luft.

Kristian kom også inn på noen begreper (tre «soner» og dimensjoner i musikk)

De tre «soner» man kan befinne seg i:
- Comfort zone
– Flow zone
– Panic zone

I den første sonen (comfort zone) er du hvis du spiller noe enkelt som du kan godt. Men man utvikler seg ikke der. I neste sone (flow zone) utfordres man av noe man ikke kan. Man strekker seg etter det. Prøver å lære noe nytt. Når det lykkes er man i flytsonen.

I panikksonen lærer man selvsagt ikke noe.

Kristian forsøker å få de som spiller i mesterklasse og som ofte er i panikksonen og dermed helt låst, til å slappe av og komme seg ned i komfortsonen. Når de er der og kjenner seg rolige, kan han utfordre dem og få dem til å finne sin flytsone.

Det er fire dimensjoner i musikk:
– Tonehøyde (pitch)
– Klang (timbre)
– Dynamikk
– Tid
Vibrato er f.eks. å variere tonehøyde over tid.

Mesterklasse

Ekaterina blir vist hvordan hun skal båse tykk, varm lufstråle.

Kristian Steenstrup viser Ekaterina hvordan hun skal blåse en «tykk», varm luftstråle.

Her følger et kort referat fra mesterklassen. (Noe av det Kristian sa, blir bare angitt som stikkord her.)

Den første som spilte i mesterklassen, Alex, spilte åpningen av Mahler 5 og deretter Stravinsky: Petrushka, Ballerina’s solo.
– Innta en god kroppstilling før du begynner å spille («Fake a good posture!») En god kroppsstilling endrer hormoner. (Det er vist vitenskapelig)
– Tykk luftstråle («thick air») i Mahler. Rask luft for større dynamikk («Fast air for louder dynamic»)
– Klar «T» i Petrushka, øv det først med «wind pattern»: tO-tO-tO, tO-tO-tOO

Den andre utøveren spilte en jazzlåt
– Du spiller fint!
– Start gjerne dagen med standardlåter på munnstykket! (Stella by Starlight, ble spilt). En slik oppvarming på munnstykket er veldig effektiv. Man «varmer opp» både muskulatur og musikalitet!

Den tredje, Espen (se bildet øverst) spilte Goedicke: Concert Etude
– Litt for tynn luftstråle. Bruk tykkere luftstråle. Det gir rundere klang.
– Øv med «wind pattern»
– Øv inn dobbeltunge slik: først legato uten dobbeltunge, så åttendel med ansats, så dobbeltunge langsomt veldig bundet («Repeating excellence!»)

Nummer fire, Ekaterina (se bildet), spilte Ketting: Intrada
– Kristian jobbet med pusten hennes for å åpne opp («Open up airflow»).
– Som liten jente må hun ta inn full tank av luft ofte («Full breath but more often»)
– Tenk en lav «Wow» når du puster inn og ut («Low sound, breating in and out»)
– Hold fingeren foran leppa (simuler at den er munnstykket) og tren på inn-pust via avslappede munnviker, og aktiv ut-pust mot finger. Deretter det samme på trompeten.

Den siste deltaker spilte et stykke av Tomasi
– Fikk henne til å synge – «Du synger fint!»
(det var bare noen minutter igjen av seminaret og hun fikk derfor for lite tid)

Til slutt
En mesterklasse er jo som ordet sier en «klasse» hvor en «mester» underviser.

Det var virkelig tilfelle med Kristian Steenstrup. Han er en mesterpedagog. Alle som spilte ble bedre når de gjorde det han ba om.

Takk for en hyggelig og lærerik søndag på NMH, Kristian og velkommen tilbake!

Kristian Steenstrup

Norsk Trompetforum har gleden av å invitere til foredrag / mesterklasse med trompeter og pedagog Kristian Steenstrup.Kristian-Steenstrup

Tid / sted:

Søndag 28. september kl. 12.00 -16.00
Rom U 1020 på Norges Musikkhøgskole.

De som ønsker å delta aktivt som spillende på mesterklassen kan ta kontakt med Jonas
Haltia på e-post: jonas.haltia@gmail.com

Første mann til mølla har størst sjanse til å få spille!

Kristian Steenstrup er ansatt som professor i trompet ved Det Jyske
Musikkonsrvatorium i Århus. Han er utdannet ved Det Jyske Musikkonservatorium og på Northwestern University i Chicago hos Vincent Cichowicz og Arnold Jacobs, og mye av hans undervisning bygger på prinsippene om ”Song and Wind” fra Chicago. Kristian har reist rundt i hele verden og holdt mesterklasser, og han har arbeidet med blåserne i en rekke orkestre som Oslo filharmoniske orkester. Som trompeter har han spilt i alle de danske orkestrene, og han har også gitt ut to plater.

I 2004 kom han med boken Teaching Brass.

Her kan dere se han i aksjon i en masteclass:

Teaching Brass

Intervju med Kristian Steenstrup
teaching_brass_450
Vincent Cichowicz sier følgende om Teaching Brass :

Kristian Steenstrup's Teaching Brass er en meget omfattende og detaljert avhandling om de pedagogiske krav knyttet til grunnprinsippene for spill på et messinginstrument. Hans behandling av de fysiske lover, fysiologi og psykologi gir oss en utmerket guide til det innbyrdes slektskap mellom disse disipliner i spillets praksis. Hans forskning og dokumentasjon er imponerende og jeg tror denne bok vil bli et verdig tillegg til dette studiefelt

Vi hadde en kort «kybersamtale» med Kristian:

Før vi begynner å snakke om boka, kunne du fortelle oss litt om din bakgrunn som trompeter og lærer?
Jeg vokste opp i Holstebro i den vestlige del av Danmark. Ingen spilte noe i min familie, men i 4. klasse tilbød skolen min alle musikkundervisning i et år. Jeg ønsket å spille klarinett for jeg trodde det var en saksofon, men min lærer mente jeg burde spille trompet, fordi jeg var den som laget mest lyd i klassen. Veldig snart ble jeg forelsket i trompeten og ganske snart spilte jeg i det lokale musikkorpset.

Jeg begynte ved Det Jyske Musikkonservatorium i Aarhus da jeg var 19. Jeg var så heldig å få erfaring med Vincent Cichowicz da han holdt en masterclass der og skjønte intuitivt at jeg med tiden måtte studere med ham. Tre år senere reiste jeg til Chicago hvor jeg studerte i 2 år. Etter en tid der anbefalte en venn meg å ta leksjoner med Arnold Jacobs. Hans undervisning gikk veldig godt sammen med Cichowicz’ undervisning, så jeg hadde en fin kombinasjon der. Fra tidligere kjente jeg til Alexander-teknikk, så det var naturlig for meg å ta timer med John Henes som ikke bare er en fin Alexander-teknikk lærer men også en fremragende trompeter og en tidligere elev av Jacobs og Cichowicz. Hver uke gikk jeg for å høre Chicago Symphony spille og jeg lærte så mye fra å lytte til Adolph Herseth som jeg også hadde noen leksjoner med. Så heldig jeg var som var omgitt av disse store pedagogene!

Hvordan begynte dette bokprosjektet?
I løpte av de siste 10 år hvor jeg i stor utstrekning har undervist og gitt klinikker, har mange bedt meg om å skrive noe om dette siden det er en mangel på litteratur om dette tema.

Først var jeg selv bare veldig nysgjerrig på effektivisering av spillet og kompleksiteten i den menneskelige kropp og bevisthetens kontroll av det, så jeg lyttet til hundrevis av timer med lydbånd fra masterclass og leksjoner med Arnold Jacobs. Jeg tok notater og til og med hele transkripsjoner av disse masterclasses, og jeg tenkte at det var så mye verdifull informasjon å videreføre. På samme tid åpnet dette dører til mange andre områder som ville være interessant å utforske, så jeg begynte å lese mye fra relaterte områder. Ved en anledning reiste jeg til Chicago for å gjennomgå Arnold Jacobs’ bibliotek for å se hva slags litteratur han benyttet for å skaffe seg sine kunnskaper. Som del av min stilling ved Det Jyske Musikkonservatorium, fikk jeg så avsatt tid til å skrive en bok og prosjekter kunne starte.

Boka viste seg å bli veldig forskjellig fra hva jeg hadde antatt, for med en gang du begynner med vitenskap er det ikke så enkelt å postulere ting, du må underbygge det med fakta. Så begynner du å innse noe av kompleksiteten som finnes og hver gang du åpner døra til et emne, åpner andre dører seg til andre emner, så boka mi begynte å utvide seg på forskjellige områder. I løpet av denne prosessen begynt jeg å få svar på noen av de spørsmål jeg i mange år hadde søkt etter, så det var virkelig et interessant prosjekt.

I introduksjonen nevner du Arnold Jacobs pedagogiske konsept «Song and Wind». Kunne du utdype det?
Jacobs brukte dette utrykk for å forenkle hva det er nødvendig for en messingutøver å tenke på i hans eller hennes spilling. Når messingutøveren «synger» i hodet, betyr det at hjernen er involvert i å skape musikken eller forestille seg musikken samtidig med den faktiske spillingen, denne tenking vil være det stimulus som resulterer i refleks-responsen i muskulaturen til lepper og tunge. Så mye undervisning er involvert i å forsøke å kontrollere disse separate elementene av hele komplekset, mens Jacobs mente at det intelligente nivået til hjernen burde være opptatt med musikalsk programming og at det han kalte computernivået til hjernen ville ta hånd om organiseringen av muskulaturen som brukes. Dette er veldig nært det en sanger gjør. Hjernen til en sanger organiserer de forskjellige gradene av spenning i stemmebåndet basert på hva den oppfatter musikalsk. Messingutøveren sender nervesignalene til sine lepper gjennom ansiktsnervene isteden for å sende det til stemmebåndet via strupenervene, men tenkingen er veldig lik.

Trening av det artistiske, sangen, hos hver enkelt er meget viktig, for det er dette som forteller leppene hva de skal gjøre. En messingutøver som er opptatt med å ha en «korrekt embouchure» og føle den, har vanligvis ikke mye bevissthet til overs til å tenke musikalt og dermed vil ikke en tilsynelatende fin embouchure motta informasjon om de subtile forskjeller i graden av spenning for hver tone.

«Wind» viser til en blåser’s programmering av det respiratoriske system. Når blåseren forsøker å kontrollere musklene til å utføre oppgaven som vil tilføre embouchuren hensiktsmessig aerodynamisk påvirkning, kan det være vanskelig å skille mellom de forskjellige muskelgruppene som er involvert. Noen av musklene er inspiratorisk (innpust) og noen er ekspiratorisk (utpust). Dersom vi forsøker å kontrollere musklene direkte kan vi komme til å utløse noen av de andre oppgaver som de respiratoriske musklene også deltar i, for eksempel forløsning, avføring eller å gjøre den abdominale vegg hard for å beskytte de indre organer etc. Den sensoriske feedback fra det området av kroppen er svært begrenset, og dermed er den bevisste kontroll av det også veldig begrenset. Når en blåser gir ordre om å blåse vind ved embouchuren eller røret mens han tenker på å blåse utenfor kroppen, vil hjernen organisere de forskjellige muskelgrupper til å utføre dette og er ikke forvirret av å måtte gjøre andre oppgaver.

I noen av de nyere metodebøker for messing som jeg har sett, kan du finne råd som dette: «Hold en stav ca. 1,5 m lang fastklemt mellom en vegg og den såkalte støtten.» Hva kommer det av at så mange messingpedagoger fortsatt er så uinformert om pusteteknikk?
Mange prominente utøvere og lærere har anbefalt prosedyrer lik den nevnte, og det er meget vanskelig å argumentere med en mesterutøver’s autoritet. Veldig lenge ville alle i for eksempel Danmark tro på en slik praksis. Da jeg kom hjem fra Chicago i 1990 var denne overbevisning mer normen enn ikke, så det er faktisk ikke mange år siden.

Hvis vi studerer sangteknikk kan vi se at «tight-gut» (stram mage) metoden har blitt undervist spesielt i den gamle tyske sangskole og antakelig har troen blomstret i denne delen av verden og også kommet inn i undervisning av blåsere, kanskje på grunn av mangel på litteratur og forskning spesielt for blåsere.

Som nevnt, kan det være vanskelig å vite hva som foregår der nede når man spiller, pågrunn av den overfladiske senor feedback fra dette området. En god trompeter kan føle litt spenning i det abdominale området når han spiller fortissimo i det høye register og bruker de abdominale musklene. Han kan da feilaktig assosiere denne følelse med å skyve ned diafragma, slik at de abdominale muskler og diafragma kansellerer hverandres bevegelse og dermed bidrar til å gjøre den abdominale veggen hard og slik ikke skyver ut noe luft. Dermed kan han komme til å undervise at dette er kraften ved å spille og at det er i samsvar med tradisjonen. Men det blir interessant å se hvordan denne tro etter hvert blir utfordret av evolusjonen og hva slags strategi for bruk av det respiratoriske system som vil overleve.

John Henes anbefaler boka «for alle blåsere». Hva i boka vil være av spesiell interesse for en treblåser?
Den dominerende del av boka er om de respiratoriske aspekter ved å spille et blåseinstrument, og her er det ikke et skille mellom de forskjellige gruppene. Den menneskelige fysiologi fungere likt på alle instrumentene, det aerodynamiske kravet er bare veldig forskjellig mellom for eksempel en fløyte og en obo eller mellom en trompet og en tuba.

Hvor kan man få tak i boka?
www.unipress.dk i Europe og
www.windsongpress.com i USA.

Det finnes en dansk utgave også?
Ja. Jeg synes personlig at den engelske utgaven er mer presis, fordi jeg arbeidet litt lengre med den. Mange av de tekniske utrykk fungerer best på engelsk.

o.j. 2004

C-trompet med fem ventiler!

C-trompet med 5 ventiler

Blackburn C-trompet med 5 ventiler


På ITG-konferansen i mai 2014, presenterte David Hickman sin ny-utviklede fem ventilers C-trompet. Hickman har samarbeidet med trompetmaker Clifford Blackburn fra 2013 for å utvikle en profesjonell orkestertrompet. Den består av fire pumpeventiler og en rotorventil (se bildet over). Trompeten var klar for salg i februar 2014.

Hvordan virker den?
Med de tre første ventilene virker den som en vanlig C-trompet. Den fjerde ventilen senker stemmingen en halv tone til H (B-natural). Men en brakett kan man låse stemmingen til H.
Den femte (rotor-) ventilen hever stemmingen en hel tone til D. Denne ventilen kan også låses. Ved å bruke både fjerde og femte ventil kan man få en trompet i Dess.
På YouTube (se lenke under) har Hickman laget en demonstrasjon av trompeten. Her kan man se at han skifter raskt mellom forskjellige stemminger og at han låser trompeten til en ny stemming (i D for eksempel).

Forbilder
Som man vil se i den lille boka Hickman har skrevet om denne trompeten (se lenke under), er det ikke helt nytt å ha fem ventiler på en trompet. En av J. B. Arban’s studenter, Merri Franquin, utviklet en fem ventilers trompet i 1916. På 1970-tallet fikk Armando Ghitalla laget en mer moderne versjon med fem ventiler i samarbeide med Yamaha. Jeg spurte Hickman om hans versjon bygget på noe av dette og han svarte:

My ideas do not really follow Franquin’s because the design is quite different, and it plays in different keys too (well, some of them). Ghitalla’s prototype is more like mine.

Pris og vekt og andre spørsmål
Hva koster trompeten? Ca. 7000 dollar (i 2014).
Hvor mye veier den? Den veier 1,3 kilo. En vanlig C-trompet veier 1,2 kilo.

Hickman har også fått mange andre spørsmål og sier følgende om det:

Because so many people have written to me about the horn, asking many questions, I will record a second video early next week. It will be posted on Youtube by the end of that week. I will play another 20 or so orchestral passages, plus some solo licks.

Lenker

Christian Beck

Christian Beck - bilde fra LP

Christian Beck – bilde fra solo-LP «Up,Up and Away»

Den flotte trompetisen, Christian Beck, er død, 68 år gammel.

Han er nok mest kjent som solotrompeter med KORK og lead-trompet med Radiostorbandet.
Som lead-trompet var han det store forbildet for mange unge trompetister på 70 – 90-tallet.

De siste årene bodde han i Hamburgsund i Sverige.

Christian var mangeårig medlem av Norsk Trompetforum.

Jeg holder på med en artikkel om Christian Beck på norsk Wikipedia.
Hvis noen som leser dette har flere opplysninger om han, ta gjerne kontakt!

Mahler uten dirigent!

Messingstudenter og slagverkere tolker Mahler – uten dirigent!

Melding (2. april):
Vi har måttet avlyse konserten i kveld.
Vi kommer sterkere tilbake til høsten!

Aline Nistad

Gustav Mahler

2. april blir det storslått konsert med messingstudentene på bachelor med assistanse av slagverkere – uten dirigent!
Konserten er et pilotprosjekt i forbindelse med fornyelsen av utdanningen av orkestermusikere.

Sted
Onsdag 2. april 2014 kl 19.30
Majorstua kirke

Medvirkende

  • Alle messingstudentene på bachelor med assistanse av slagverkere
  • Innstudering ved Anthony Plog og Aline Nistad
  • Presentasjon av konserten: Wolfgang Plagge

Prosjektet trenger trompetister!
Hvis du vil delta, kontakt Jonas Haltia eller Aline Nistad

Musikkmesse

Tromba plastrompeter

La Tromba plast-trompeter og -tromboner. Fra en stand på messa. Foto: Odd-Roar Hult

Her følger en liten rapport fra den store musikkmessa i Frankfurth, 2014.

Vi var fire trompetvenner, Arild, Olaf, Rune og undertegnede som dro ned til Frankfurth, torsdag 13. mars. Flybillett og hotell hadde vi bestilt tidlig høsten 2013. Hotellet vårt, Mercure Messe Hotel, lå rett ved messa, så det var bare en liten spasertur for å komme til og fra.

En av de positive nyhetene var plast-trompetene på bildet. De har meget gode ventiler og bøylen til tredje ventil (på den sorte trompeten), kan lett justeres inn og ut. Dermed blir intonasjonen for D og Ciss bedre. Denne modellen, La Tromba, planlegger Odd-Roar Hult å forhandle. Odd-Roar møtte vi på flyet og flere ganger på standen til Carol Brass.

Olaf som har vært på messa mange ganger, mente det var lite nytt å se i år. På standen til Galileo (fra Sveits) fikk vi vite at de bruker BIAS i design og etterkontroll. Det var nye modeller fra Schilke (S23 og S33 med større «taper» i klokka).

Ikke alle merkene var representert, men etter en runde med prøving, var vi fire enige om at de «gamle» fortsatt var de beste (Schilke, Bach, Yamaha, etc). Det er allikevel tydelig at det er østen med Kina i spissen som er på fremmarsj.

Fra den store Adams-standen.

Fra den store Adams-standen. Et rom for flygelhorn. Det andre, bak, for trompeter.

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å prøve et instrument skikkelig på messa. De fleste utstillere har en åpen stand og det står nesten alltid en eller annen og spiller høye og sterke toner – en såkalt «screamer». Den store standen til Adams var et av de få unntak (se bildet over). Her var det egne lukkede rom for forskjellig instrument, et for flygelhorn (se bildet), at annet for trompeter og et for tuba, osv. Det var også en stand for lydtette øvingsrom, men inne i den så jeg bare en enslig fløytist, ellers for det meste noen med mobiltelefon.

Horn med JoyKey og plastslange.

Horn med JoyKey og plastslange.

Siden jeg også spiller horn, var jeg en liten runde innom utstillere som lager horn (Paxman, Alexander, Yamaha, etc).

En av utstillerne var Dieter Otto. Her møtte jeg hornist Andrew Joy som opprinnelig er fra Australia. Han har utviklet noe som heter JoyKey (i linken kan dere se hvordan JoyKey fungerer).

Andrew hadde et demonstrasjons-horn (se bildet over) som hadde en plastslange satt inn på et av rørene. Her kunne jeg se at vannet gikk fram og tilbake mens Andrew spilte på hornet. Det var ganske mye vann, men ikke så mye at det kom en surklende lyd når han spilte. Dette vannet demper eller «stjeler» energi fra instrumentet. Med JoyKey eliminerer man dette ifølge Andrew Joy.

Jeg fikk prøve et Dieter Otto trippelhorn med flere JoyKey montert på det. Jeg merket ingenting til JoyKey (lekkasje f.eks.) når jeg spilte – helt vanlig hornklang. JoyKey brukes også på trompeter, men det er nok hornister som vil ha mest nytte av det.

På messa traff jeg også Mario Guarneri. Han er mannen bak BERP. Jeg hadde intervjuet han i 1998, noe som han husket. Møtet med Mario var et av høydepunktene for undertegnede.

Mario Guarneri

Mario Guarneri

På musikkmessa i Frankfurth møtte jeg Mario Guarneri. Sammen med kona hadde han en stand hvor de presenterte sine produkter, BERP, BAP og BerpBioOil ventilolje.

Mario Guarneri var en av de første jeg intervjuet for Norsk Trompetforum så langt tilbake som i 1998. Intervjuet ble gjort via epost. Han husket godt intervjuet fra den gang. Jeg fortalte at jeg ofte ser messing-utøvere i Norge med en BERP skrudd fast på instrumentet (ikke bare trompet, men horn og trombone også). Det likte han å høre.

Vi snakket litt om den pedagogikken han har utviklet og litt om hans lærere, James Stamp og William Vacchiano. Da vi skiltes, ga han meg en BAT som presang og jeg lovte å teste den ut. Nederst på denne sida er forøvrig to lenker til YouTube, hvor Mario demonstrerer bruk av BERP og BAP.

Litt mer om Mario Guarneri:

Mario Guarneri er en musiker som har gjort alt. Han spilte dixieland med Louis Armstrong tretten år gammel. I femten sesonger var han i Los Angeles Philharmonic, med Zubin Mehta og Carlo Maria Giulini som dirigenter. Han har turnert i Europa med Los Angeles Brass Quintet, opptrådt med New York Philharmonic, San Francisco Symphony, Radio City Music Hall og Barnum og Bailey Circus.
Guarneri har spilt inn flere soloalbum på merkene Crystal og Nonsuch, på en av disse ble han nominert til Prix de Rome. Han var førstetrompeter med Los Angeles Chamber Orchestra i ti år og har spilt på hundrevis av TV- og film-lydspor — som solist på Lonesome Dove og Godfather III, for å nevne noen få. Han har undervist trompet i over 25 år, og er for tiden en av trompetinstruktørene ved San Francisco Conservatory, og ved Music Academy of the West. Han opptrer også regelmessig med sin jazzkvartet i San Francisco området.

I 1986 utviklet han BERP (Buzz Extension and Resistance Piece) for alle typer messinginstrument.

Lenker

Clinic med John Hagstrom

Clinic

John Hagstrom med sin Yamaha C-trompet

Onsdag kveld, 22. januar, var det «clinic» med John Hagstrom på Ridehuset i regi av Stabsmusikken. Hagstrom var en meget hyggelig og sympatisk musiker, som delte sine erfaringer med den frammøtte, lydhøre forsamlingen.

Her følger et lite referat – skrevet etter hukommelsen, dagen etter:

Alle deltakerne fikk utdelt et skriv hvor John Hagstrom hadde laget en guide for gode øve-rutiner og ideer om hvordan man kan utvikle en positiv innstilling når forholdene er stressfulle. Hovedpunktene i artikkelen var:

  • Internal Musical Voice
  • Tone production
  • Personal satisfaction

Det første punktet er et konsept som Hagstrom hadde fra sin lærer Arnold Jacobs. Det handler om å danne seg et mentalt bilde av hva du ønsker å høre fra ditt instrument, basert på å imitere de beste musikerne du har hørt og i tillegg finne din egen stemme. («Strive for excellence!» «Be a storyteller»)

Punkt to, tonedannelse, består av flere elementer (luft, artikulasjon, volum, omfang).
«Bruk mye luft!» kan ofte misforstås hvis en trompeter forsøker å gjøre som en trombonist eller tubaist. På trompet i det høyere register bruker man små kvanta luft under større kompresjon.

Om sin egen oppvarming viste Hagstrom at han begynte med en lang tone, G, med luft-ansats, hvor han prøvde å finne balansen mellom lufta og motstanden i instrumentet. Så spilte han legato fra denne tonen, litt nedover og oppover til nabotoner. Når dette fungerte bra, var han klar til å sette på ansats. Det var med andre ord viktig å ikke begynne med artikulasjon for tidlig.

Han bruker ikke å spille på munnstykket alene, men han demonstrerte at han behersket det. Derimot brukte han å ta ut bøylen på første ventilen slik at han fikk et langt rør. Nå kunne han veksle mellom klangen fra trompeten (ventil 2 og 3) og klangen fra røret (ventil 1).

Noen ferdigheter tar det lang tid å utvikle. Sirkulær pust, med ansats, hadde han holdt på å utvikle de siste femten årene. Nå fungerte det så bra at han kunne bruke det i musikalsk sammenheng.

Hagstrom snakket ganske fritt i forhold til den utdelte artikkelen. Et meget viktig punkt han berørte var det å huske tilbake til det som gjorde at man hadde valgt å bli musiker. Da han var gutt hørte han Doc Severinsen på TV (The Tonight Show) og bestemt seg for å spille et slikt instrument. Denne sterke opplevelsen av musikk som han hadde som barn var noe han ofte prøvde å minne seg selv på. Flere dyktige musikk-kolleger så ut til å ha mistet denne gleden.

Utvikling av trompeter.

John Hagstrom med sin Yamaha Piccolo-trompet

John Hagstrom med sin nye Yamaha pikkolo-trompet

Siste del av kvelden, viet Hagstrom til å fortelle om sitt samarbeide med Yamaha i utvikling av ulike trompetmodeller i serien Chicago Artist Model. Disse trompetene er i dag ofte førstevalget blant ledende trompetister verden over.

Hagstrom hadde kjent Bob Malone før Malone begynte å jobbe for Yamaha. I 2006 innledet de et samarbeide om å utvikle nye C-trompeter. De fire Bach C-trompetene som Chicago Symphony Orchestra (CSO) hadde, var utgangspunktet for de nye som Yamaha ønsket å utvikle.

Hagstrom testet trompetene når han spilte med CSO og da fikk han ofte reaksjoner fra andre musikere. Hornistene opplevde for eksemplet at klangen fra trompeten ikke passet med deres klang.

Til slutt viste Hagstrom fram sin nye Yamaha pikkolo-trompet. Han spilte også litt fra Bach/Vivaldi (BWV 972 – fiolinkonsert) som han også skal framføre på konserten med Stabsmusikkens brassensemble, fredag 24. januar.

Noen lenker