John Hagstrom

John HagstromOnsdag 22. januar kl 18:00, holder John Hagstrom en clinic på Ridehuset, Akershus Festning, Oslo. Den varer 2-3 timer og han vil snakke om egne erfaringer med øving, orkesterspill osv. Hagstrom vil også si litt om de nye trompetene han har vært med på å utvikle for Yamaha.

Yamaha vil ha en instrumentutstilling i lokalet samtidig.

Fredag 24. januar blir det konserten med Hagstrom og Stabsmusikkens Messingensemble. John Hagstrom vil lede ensemblet og være solist.

Alle inviteres med dette til både clinic og konsert.

Merk av datoer i kalenderen nå!

Januar 2014 – Her er litt mer informasjon:

  • Absolutt Brass: Clinic med John Hagstrom Onsdag 22. januar kl 18:00 – Ridehuset på Akershus festning.
    NB! Alle som har vært medlem av Trompetforum får rabatt: kr. 50,-
    Si fra at du er medlem når du betaler!
  • Absolutt Brass: Konsert Fredag 24. januar kl 19:30 – Ridehuset på Akershus festning.
    NB! Rabatt også her: Kr. 100,- (si fra at du er medlem når du betaler)

En ren messinguke!
Denne uken er viet alle messingfantaster, og spesielt trompetinteresserte. Absolutt Brass er Stabsmusikkens messingblåseres eget prosjekt, og i år har vi invitert den verdenskjente amerikanske trompetisten John Hagstrom til å lede prosjektet. Hagstrom vil  holde et spennende foredrag hvor han forteller om- og demonstrerer sitt utsøkte trompetspill på onsdag 22. januar. På fredag vil han opptre både som solist og dirigent på en flott konsert.

Det vil også holdes en instrumentutstilling hvor det blant annet er mulig å prøve Hagstrom og Yamahas kjente trompetserie!

John Hagstrom
Amerikanske John Hagstrom har vært fast ansatt som trompetist i Chicago Symphonic Orchestra siden 1996. Før dette var han solotrompetist i Wichita Symfoniorkester i Kansas, hvor han også ved siden av hadde et professorat i trompet ved Wichita State University. Hagstrom er dessuten en ettertraktet solist, og har gjort flere store innspillinger blant annet med den kjente dirigenten Daniel Barenboim.

Egen trompetserie for Yamaha
Hagstroms utsøkte trompetspill førte til et samarbeid med Yamaha, og sammen har de utviklet flere ulike trompetmodeller i serien Chicago Artist Model Series. Disse trompetene er i dag ofte førstevalget blant ledende trompetister verden over.

Hele Clarke til nest gang!

Håkan demonstrerer "støtte"  for ene kandidaten.

Håkan demonstrerer «støtte» for den første kandidaten, Ramon.

«Hele Clarke til nest gang!», sa Håkan Hardenberger til den ene kandidaten som opptrådte på mesterklassen. Det var i alt 3 studenter som spilte for Håkan i Levinsalen på Norges Musikkhøgskole, onsdag 27. november  2013.

Sitatet fra Håkan kan godt stå som en felles overskrift for alle tre kandidatene. Selv om nivået var forskjellig, ble alle tre nødt til å jobbe med noen grunnleggende ferdigheter.

Vi skrev om forrige mesterklasse til Håkan Hardenberger, som han holdt for et år siden – noen av studentene den gang spilte også nå. «Jeg hører en klar fremgang siden sist», sa Håkan blant annet.

Første ut var Ramon, som spilte Cantus X av Egil Hovland. Det er skrevet for orgel og trompet, men her var det to stykker på klaver som fordelte orgeloppgavene. Første kommentar fra Håkan var: «Mange spiller stykker de ikke liker- jeg kan høre at du liker dette stykket!».

Hvis du fikk ønske en ting fra Alladins lampe, hva ville det være, spurte Håkan. At jeg ikke var så nervøs, svarte kandidaten. Du virket ikke nervøs og det må du ta vare på og lagre i den «positive banken». For å illustrere dette, fortalte Håkan om den gangen han spilte på siste kveld i Royal Albert Hall (Last night of the Proms). Da var han så nervøs foran konserten at han hadde vanskelig for å snakke. At manageren rett før fortalte at 200 millioner så på, gjorde ikke saken lettere. Men det gikk bra på konserten. Derfor bruker Håkan dette minnet som en positiv erfaring. Hvis han blir nervøs henter han fram minnet og det hjelper.

Da kandidaten nevnte at han hadde spart seg litt underveis for å klare de høye tonene på slutten fikk han klar beskjed: «Never save!» Hvis man sparer seg underveis, vil man bruke mindre luft og da vil embouchuren lide under det og man blir sliten mye tidligere.

Noen av de kromatiske bevegelsene i stykket til Hovland var ikke helt på plass i forhold til intonasjonen. Derfor spilte Håkan en lang grunntone (drone) mens kandidaten langsomt spilte fraser fra stykket. Når tonene er på plass vil de «ringe» eller det er som med frukten fersken – en sten i midten omgitt av saftig fruktkjøtt og et skinn utenpå som holder det hele på plass. Når man erfarer slike «toner» så er man på sporet av noe meget viktig.

For å ikke la embouchuren ta for mye av jobben på høye toner må man aktivere støtten. Derfor fikk Håkan kandidaten til trykke på punktet hvor beltet var, mens Håkan spilte toner i forskjellig leie. Deretter byttet de roller og Håkan trykket, mens studenten spilte (se bildet).

Den andre kandidaten spilte Francis Thomé: Fantaisie pour cornet et piano.

Hva ville du ønske fra Alladin her, lurte Håkan på. Hun visste ikke helt og Håkan mente at en bedre klang-kvalitet kanskje var lurt å ønske seg.

Så jobbet de litt med Clarke No 1. Her er det viktig å ikke la leppa gjøre jobben. Derimot kan man tenke «lavt» på høyeste tone, Fiss (i sekvensen C-Fiss) og «høyt» på laveste tone C. Dermed blir intonasjonen bedre.

«Til neste gang vi møtes må du øve gjennom hele Clarke», sa Håkan til slutt.

Tredje og siste student spilte Konzertstück no 1 av Vassily Brandt.

«Du har utviklet deg siden sist», sa Håkan. Erlend som kandidaten het, hadde tydeligvis jobbet godt med prinsippet «å tenke høyt når du spiller lavt, og tenke lavt når du spiller høyt»

Erlend fikk også rådet om ikke å spare seg. For å få fram noe av bravuren og det romantiske ved stykket til Brandt må man våge å satse.

Siden fjerde kandidat hadde meldt forfall ble det god tid på slutten av mesterklassen til spørsmål.

Jonas Haltia ba Håkan si litt om konserten av Tomasi som han skulle spille torsdag kveld i Universitets Aula, med KORK. Dette spørsmålet var litt vanskelig, for Håkan følte at det kunne komme til å forstyrre de forberedelsene han hadde gjort foran konserten. Men han spilte litt fra første sats og sa litt om konserten:

– det er ikke en «stor» trompetkonsert
– den har en slags miks av Ravel og Gerswin i seg
– kadensen skal vise en ensom trompet
– det er viktig å få fram den «franske estetikken»

En student lurte på hvordan forholdet mellom øving og pause skulle være.«Godt spørsmål!»
– da jeg var 12 år (hos Bo Nilsson) spilte jeg 10 minutter og hadde pause 10 minutter
– etter Paris (hos Thibaud) var det 23 min / 23 min
– nå spiller jeg ofte Caruso om kvelden og får da hvile til neste dag

Den nye professoren i trompet ved NMH, Anthony Plog, lurte på om han kunne si noe om hva han hadde fått rent pedagogisk fra sine tre hovedlærere, Bo Nilsson, Pierre Thibaud og Thomas Stevens? «Det er nok et alt for omfattende spørsmål», svarte Håkan, «hvis jeg noen gang skriver ei bok, blir det om disse tre».

 

Mester Håkan

«Tenkt lavt når du spiller høyt!»

Håkan Hardenberger holdt en mesterklasse på Norges Musikkhøgskole (NMH), fredag 14.  desember, 2012. Han startet kl. 10.00 i Lindemann-salen og holdt på «non stop» til kl.13.30.

Fire studenter spilte for Håkan etter tur. På bildene ser vi den første studenten, Camilla, som får hjelp av Håkan til å kontrollere skiftet mellom lave og høye toner.  Når hun spilte oppover i registeret ble tonen litt mer presset. For å motvirke tendensen til å «muskle» seg oppover i tonehøyden, fikk Håkan henne til å spille en lav C, samtidig som han holdt hånden hennes høyt. I det hun skiftet til en C, oktaven høyere, skjøv Håkan hånden ned. Ved aktivt å bruke kroppen (hånden i dette tilfellet) ble det enklere å få samme gode klangen på de forskjellige tonene.

«Tenk høyt når du spiller lavt!»

Håkan fortalte at da han var student i Paris og bodde i kjelleren hos sin lærer, Pierre Thibaud, brukte han å stå inn mot en murvegg og spille. Til hver sten i murveggen hadde han definert en tone. Nedover i registeret var oppover på muren og omvent. Slik praktiserte han prinsippet med «å tenke høyt når du spiller lavt, og tenke lavt når du spiller høyt».

Vi som var tilhørere på mesterklassen, kunne høre og se at det å aktivt bruke kroppen (hånda) til å hjelpe med å spille uanstrengt fungerte meget godt. Etter litt prøving hvor Håkan hjalp til, skjedde den en klar forbedring i tonedannelsen og klangen ble mer homogen – tonen ble mer åpen og uanstrengt.

Håkan brukte også hånda til å markere ansatsen. Man skulle tenke ansatsen som å slå mot ei stor klokke. Et lett slag og så klinger tonen fritt til den dør ut. Ved å svinga hånda lett bakover markerte man slaget, så kunne tonen klinge fritt videre. På YouTube kan man se Håkan demonstrere dette (ca. 1:40 inn i video-klippet) på en mesterklasse i 2008.

Det vil føre for langt å gå inn på hva de fire studentene spilte, men en ting som Håkan understrektet flere ganger var dette: «Når du spiller på en mesteklasse, spill, ikke øv!». Alt for ofte opplevde han at studentene ikke skjønte dette. De «øvde» på mesterklassen.  Men, det som er viktig er å benytte slike situasjoner til å hente fram utøveren i seg, man må «spille» som om det er en konsert.

For å få til det må man planlegge hva man gjør fra start til slutt. Hvor plasserer man for eksempel muten? Hvordan setter man den inn i trompeten? Hvordan plasserer man seg i forhold til pianisten? Etc, etc.

En annen viktig del av det å spille i en slik situasjon, er å skaffe seg god kunnskap om verket man spiller. Hvis man spiller «Legende» av den rumenske komponisten Georges Enescu, må man finne ut hva slags stil den er laget i. Hvem er Enescu påvirket av? Sine lærere, Massenet og Faure kanskje? Hva kjennetegner denne impresjonistiske stilen? Etc.,etc.

Håkan Hardenberger er en av verdens fremste klassiske trompetsolister. Det er noe mange kjenner til. Med sin mesteklasse på NMH viste han at han også er en pedagogisk mester!

Takk til lærer i trompet ved NMH, Jonas Haltia, som fikk i stand denne mesterklassen og som også sørget for at vi, som ikke holder til på NMH til daglig, kunne komme og høre på!

Håkan Hardenberger mesterklasse

Håkan Hardenberger spiller en Stamp-øvelse på munnstykke

Håkan Hardenberger holder mesterklasse på Norges Musikkhøgskole (NMH).

Tid og sted:
– fredag 14. desember kl. 10.00 – 13.00  Lindemansalen, NMH, Oslo.

Sigstein Folgerø vil medvirke på piano.

Mesterklassen er åpen og gratis for alle!

Tidligere i år holdt Håkan Hardenberger også  en mesterklasse ved NMH.

 

På bildet over ser vi Håkan i aksjon på et seminar i regi av Norsk Trompetforum, i mars 2001. Der demonstrerte han sin oppvarming og bruk av James Stamp øvelser.

Special Studies

Special Studies for Trumpet – av John Daniel

Bokomslag – Special Studies

John Daniel er professor i trompet ved Lawrence University, Wisconsin, USA.
Hans viktigste lærere var David Greenhoe, Richard Giangiulio og Armando Ghitalla.
Han har vært medlem av USA’s fineste brass band, Brass Band of Battle Creek, siden 1993.

Om boka
John Daniel har arbeidet med denne boka i mange år. Endelig, høsten 2011, ble den publisert. Nå, et år senere, har Daniel lagt ut video-klipp på YouTube, hvor han demonstrerer øvelser fra boka (se lenker under)

Boka er inndelt i 4 nivåer. Materialet i nivå 1 er laget for å introdusere teknikker som er spesielle for hver seksjon av boka. Nivå 2 er viderekommende materiale. Nivå 3 er for avanserte trompetister og designet for å utvikle en profesjonell standard av teknisk kompetanse. Nivå 4 er for de med livslange ambisjoner og som boka sier: «It is designed to create more technique and strength than will normally be required.»

Hver seksjon inneholder øvelser for alle trompetister, fra nybegynner til proffer. De fleste vil nok ha nytte av å bruke øvelser fra flere nivåer. Selv den mest avanserte utøver vil finne glede og verdi i de enkleste øvelsene (om avspenning f.eks.). Boka avsluttes med «Practice Routines» forslag for alle 4 nivåer.

Innhold:

Practice suggestions for Special Studies
Inner mastery/attitude
Commitment to the moment
Food for thought
Relaxation/efficiency strategies
Mouthpiece buzzing studies
Breath articulation Studies
Efficiency studies
Flexibility studies
Strength studies
Articulation studies
Multiple tongue and advanced single tongue studies
Chord studies
Diatonic scale studies
Nondiatonic scale studies
Interval studies
Practice routines for Special Studies

Demonstrasjoner:
Som nevnt har Daniel nylig lastet opp flere videoklipp hvor han demonstrerer og forklarer øvelser fra boka. Her finner du John Daniel’s kanal på YouTube.

Hvordan få tak i boka:
Du kan kjøpe den fra John Daniel’s nettside (han tar kredittkort, PayPal, etc)
, eller fra Chase Sanborn’s nettside.

Hos Couesnon

Trompet-besøk hos P.G.M. Couesnon i Chateau Thierry,
onsdag 26. september 2012.

Harald Stranne, Olaf-B.Brattegaard,  Erik Halvorsen og Atle Hammer

Dette var vårt andre besøk til den idylliske franske småbyen Chateau Thierry og fabrikken som lager Couesnon flugelhorn. Første besøket var i 2003.

Lite var skjedd siden sist, bortsett fra at det nå bare var igjen 12 ansatte. I 2003 ble det sagt at de var 25 personer. Isabelle Moret (den ene av søstrene) har sluttet i familiebedriften og flyttet.

På forespørsel fikk vi opplyst at de fortsatt lager ca. 50 flygelhorn i året.

De fleste(?) selges fortsatt til Japan, 5-10 i USA gjennom deres eneste(?) distributør ”The Trumpet Shop” (som antagelig kun er nettbasert?) og noen få(?) i Frankrike.

http://www.thetrumpetshop.com/Couesnon.html

Ellers fikk vi opplyst at Thomann i Tyskland og Feeling Musique i Rue de Rome var Couesnon-forhandlere. I etterkant har det vist seg at Thomann ikke forhandler Couesnon, og sansynligvis aldri har gjort det heller. Feeling Musique har ikke solgt et Couesnon flygelhorn på år og dag.

www.feelingmusique.com

Siden 2003 har de fått både web-side (på Fransk!) og e-postadresse, og de tar kredittkort.

http://www.pgm-couesnon.com/index2.html
epost:   contact@pgm-couesnon.com

Telefon og fax.. virker fortsatt, og Sophie Glace som tar telefonen, snakker fremdeles brukbart engelsk.

Klokkestykker  for Clairons (et slags militært signalhorn).

Bortsett fra det, er kommunikasjonen til Chateau Thierry like dårlig som før (kun noen få tog fra/til Paris, ingen busser), de har fortsatt ikke noe distribusjonsnettverk, og butikken(e) i musikkgata Rue de Rome i Paris har gitt dem opp. Som de sa; ”med en leveringstid på mange måneder, virker de ikke lenger interessert i å lage flygelhorn. Og, hadde vi fått inn et (nytt eller brukt), kunne vi solgt det i løpet av 5 minutter”. Katalog hadde de ikke engang på fabrikken i Chateau Thierry, men måtte ta utskrift fra internet for at vi skulle få med oss en.

Ifølge 2012 katalogen er modeller og priser slik:

Model 137 – Tradition:                                                     1350 Euro (lakk) – (1031 i 2003)

Model 142 – Monopole Conservatoire:                            2290 Euro (lakk) – (1721 i 2003)

Model 142B  - Monopole Conservatoire (old model):    2380 Euro (lakk) – (ikke i 2003)

Model 142CR – Monopole Conservatoire (copper bell): 2550 Euro (lakk) – (1892 i 2003)

Model 144 – Monopole Conservatoire (4 valves):           2580 Euro (lakk) – (1804 i 2003)

Det ser altså ut til at de omsider har skjønt at det er det gamle klassiske flygelhornet folk vil ha, dermed modellen 142B. Men, hva hjelper det, så lenge de ikke gjør noe forsøk på å få solgt dem.

Når man har vært der, er det ikke vanskelig å forstå at de har vanskelige tider. I 2003 var det etterspørselen som var dårlig. Nå var det de økonomiske nedgangstidene i Frankrike/Europa som var problemet.

I virkeligheten er ikke situasjonen særlig annerledes enn sist. Så lenge de ikke driver noen form for markedsføring og heller ikke virker interessert i å produsere annet enn på bestilling, så går det sakte men sikkert nedoverbakke.

Undertegnede tviler på om de fortsatt eksisterer om ytterligere 10 år.

Olaf-B.Brattegaard
Trompetturist

(De andre medreisende var Ingar Johansen, Erik Halvorsen, Harald Stranne og Atle Hammer.)

40 år i Basel

For 40 år siden, i 1972, startet Edward Tarr undervisning i barokktrompet ved Schola Cantorum Basiliensis i Basel, Sveits.

Her underviste Tarr fram til 2001.

Da overtok Jean-François Madeuf jobben som lærer og han underviser her fortsatt.

Den 5. oktober, 2012, kl. 18.00, ble det holdt en jubileumskonsert i gården til Schola Cantorum Basiliensis (se bildet – klikk på bildet for å se et større!).

Jean-François Madeuf spilte med syv  av sine studenter og 2 på pauke (ketteldrums)  Aufzüge for 4 trumpets and drums from Weyarn Abbey (Østerrisk fra 1700-tallet).

Etterpå spilte de, som gave til Edward Tarr, et interessant stykke skrevet av Helmut M. Timpelan, basert på den berømte La Folia, kalt «Entrée Folie d’Espagne» (i d moll for 2 D trompeter, 2 C trompeter, 4 ketteldrums i D, A, E, C og basler drum).

Tarr fortalte så om oppdagelsen av Charamela Real-sonatene og -trompetene i Lisboa på 1970-tallet og noen av sonatene, for et eller to kor (med 22 trompeter 2 ketteldrums), ble spilt.

Kveldens fest foregikk i en restaurant i Basel med mye godt øl!

De fleste som deltok var studenter fra Schola Cantorum Basiliensis og andre var musikere som har studert med Tarr eller Madeuf (de som kom bor enten i Frankrike eller Sveits – altså ikke så langt fra Basel – men en kom fra Østerrike!).

To av de første studentene til Tarr i 1972, Marcel Fischer og Marc Ullrich spilte også. De er trompetere i Basel Symphonic Orchestra.

Takk til Jean-François Madeuf for bildet og info om dette jubileet!

Som flere medlemmer av forumet kanskje husker, holdt Edward Tarr og hans elev Niklas Eklund et flott seminar i Oslo i 1994.

Couesnon

Referat fra trompet-tur til Paris

Schallstykket har fått enda et interessant reisereferat fra trompetturistene (se Schallstykket nr. 2 og 3, 2001 og nr. 1, 2003 – red.):

Denne gangen dro vi ut på tur med et helt bestemt mål for øyet, nemlig å kjøpe Couesnon flygelhorn. Utover dette hadde vi bare til hensikt å få med oss mest mulig trompetrelatert når vi først var i Paris.

Som sagt så gjort. Ettersom vi ankom Paris forholdsvis tidlig på dagen, så styrte vi mot forlaget Alphonse LeDuc i rue St. Honoré. Stengt pga. siesta, kom igjen etter kl. 15:00, og all grunn til å innta en solid og langvarig lunch i ventetiden.

Hos Alphonse LeDuc fikk vi god hjelp av et par blide og distré damer, og fant etter hvert det meste av det vi var ute etter, både når det gjaldt noter og trompetbøker. Nå hadde vi imidlertid jukset litt på forhånd, og merket av i den svært omfattende katalogen det som så interressant ut, for ikke å kaste bort for mye tid. Ordtaket om at god planlegging er halve jobben, er nok ikke så dumt.

O.-B. Brattegaard (tv) med gode hjelpere: Isabelle Moret, Sophie og Stéphane Clace.

Senere på ettermiddagen rakk vi faktisk å orientere oss litt i rue de Rome – som er musikkgata i Paris – før vi tok kvelden etter en bedre middag i Latinerkvarteret.

Vi har valgt å skrive den neste delen på engelsk fordi denne artikkelen blir lagt ut på internett og fordi endel utlendinger har spurt om det.

”Lenken” peker til Jim Donaldsons artikkel om Couesnon, og resten er undertegnedes tillegg etter at vi besøkte fabrikken.

Dear Jim Donaldson!

May be I can add some information to your article about Couesnon, or rather P.G.M. Couesnon as they are named today. And if you are wondering why, I was visiting them Thursday the 27th of February 2003 buying two 142 Monopole flugelhorns.

And yes, they are still alive, but I got the impression that they are (and have been) struggling to survive for several reasons, last but not least the economical ones. But, first let me explain the letters P.G.M.:

First one – P – comes from the family name Planson, the owner of the drum company who bought Couesnon in 1999 as stated in your article. Both mother and father (didn’t ask about their first names) still works at the company, mother in the office and father in the production. They have two daughters Sophie and Isabelle who owns the company today.

Next one – G – comes from Sophie’s married name which is Glace. She runs the company now, and her husband Stephan Glace works as production manager.

Last one – M – comes from Isabelle’s married name which is Moret. She makes instrument bags. Her husband does not work at the company.

That was the initials. Today the company employs 25 persons and their main products are hunting horns and tambour drums, mainly for the french market. Their production of brasses are quite small, and they don’t make trumpets of any kind due to reasons you explain in your article.

There are 3 models flugelhorns (bugles in french) – 137 Tradition, which is the small one (2003 price 1031,- Euro in laquered version which is standard), 142 Monopole (1721,- Euro) – the famous one, and 144 which is the 4 valve version (1804,- Euro). You can also get a 142 CR (Cuivre Rosé) which has rose brass bell (1892,- Euro). Silverplating on request (except 142 CR).

Production of flugelhorns is about 50-60 a year, and except from a few i France most are sold to Japan? Only one music store  in Paris (Musique et Art in rue de Rome) had a Monopole for sale, the rest (included Woodwind & Brasswind) could order on request.

Why are they struggling to survive? The reasons are kind of obvious.

They don’t have a web-site, they don’t have e-mail, they don’t take credit cards, they don’t seem to have a distribution network, and communications to Chateau Thierry is poor (only a few trains to/from Paris, no busses). No marketing, we couldn’t even obtain a brochure anywhere in Paris, only in their office (I have one or two spares).

So for the time being they are only accessible by phone, fax. or visit. Due to time differences phone might be a problem from US, but Sophie Glace (who answers the phone) speaks pretty good english.

The company is all situated in one building, office, production, storage, laquering, and all (silverplating and cases done elsewhere). Production faciliities are good old-fashioned and highly skilled handcraft somewhat similar to Schilke. I can confirm that at least flugelhorns are made with the original and classical tools and mandrels as you state in your article. No NC-controlled and just a few electromechanical machinery to see. All their instruments are to be regarded as handmade. Like Schilke there seems to be no further development after the old masters retired or passed away. Strangely enough nobody at the factory could play, at least not a flugelhorn, and pro’s were called in for the testing.

We were very kindly taken care of by the two girls an one husband even if it was their winter holyday and the factory was actually closed. Shown all around the premises and allowed to take pictures everywhere. Got a few spares if you want.

So, are there any conclusions?

As it seems to me, the Monopole flugelhorn is still the famous reference for every other flugelhorn and definitely earn it’s reputation. It’s a very good horn, and why can one no longer buy such a popular instrument? Yes they can, but it is not very easy accessible specially in the US where nobody has any horns for testing. Can’t see any other solution than the girls having to do something about their marketing, and they definitely need some help to do it. What if players all around the world went into their music store and asked about it?

Kindly Regards,
Olaf in Oslo

P.S. To my opinion the 137 is as good a flugelhorn as the 142 but lacks the 3rd valve trigger.

Hello again Jim,

I have now had the opportunity to compare the new 142 Monopole to several (5) old ones, and must say I’m somewhat confused because they don’t look similar (though they sound similar).

The new Monopole has trigger on 3rd, big bell, straight braces, no outer metal protection on bell bow.

All the old ones I’ve compared with had trigger on 3rd, smaller bell, bent braces, outer metal protection on bell bow? Actually they look more like the model 137 (see above) but with that trigger on 3rd?

There are also a lot of old Couesnon flugelhorns out there without trigger on 3rd but with bent braces, smaller bell, protection on bell bow, etc. They are also called Monopole, but look definitely more like the 137 than the (new?) Monopole.

At the factory I saw with my own eyes (and pictured) the template from which the 142 Monopole bell is made today, and they definitely told me that this was the original one?

When I visited the factory I also notised that the 4-valve version (model 144) had a different bell – both shape and size – than the other two models?

Kindly Regards,
Olaf in Oslo

 

Stéphane Glace og Arild Figenscou med Monopole 142 Flügelhorn i tidlige stadier…

Etter en lang og slitsom torsdag i Chateau Thierry pga. dårlige togforbindelser, ble det sen middag og tidlig kvelden når vi omsider returnerte til Paris.

Fredag morgen hadde vi avtale med Jean-Francoise Bescond som er Proffessional Manager hos Selmer, eller Henri & Cie Selmer Paris som det egentlig heter.

Ikke uventet er det nesten håpløst å skille dem fra Selmer USA (som eier Bach og som nå er slått sammen med Conn/King/Benge). Det sa vi til dem og det var de klar over. Men det finnes jo en viss kobling – om enn tynn, så det virket ikke som de hadde tenkt å gjøre noe med det foreløpig. Det er imidlertid Selmer Paris som lager sax’ene med stor S, og som alle saksofonister ønsker seg. Brassproduksjonen er relativt beskjeden, men kvaliteten er til gjengjeld topp.

Dessverre fikk vi ikke besøkt selve fabrikken, for den ligger i Mantes ca. 60 km vest for Paris mot Rouen. Det arrangeres imidlertid guidede turer dit om høsten, hvis anledningen skulle by seg. På fabrikken jobber det ca. 650 personer, de fleste som sagt med sax’er. Bare 10-15 stykker driver med brass.

Som plaster på såret ble det ordnet med prøverom for oss inne på hovedkontoret i Paris, og vi fikk anledning til å prøve alle trompetmodellene. Bb-trompetene er jo tradisjonelt  ikke de som er mest berømte, men obs, obs……. Med fare for å bli beskyldt for å drive reklame så er faktisk Chorus 80J det beste hornet undertegnede har prøvd på mange år. Svært dyrt er det heller ikke.

Senere på Fredagen besøkte vi Cité de la Musique, et musikkinstrumentmuseum der man blant alle verdens rare musikkinstrumenter kan se at Antonio Stradivari faktisk også har laget både harper og gitarer. Det hadde sikkert vært noe for Jimmi Hendrix.

Like ved Cité de la Musique ligger Paris-filialen til Woodwind & Brasswind. I forhold til hovedkontoret i South Bend utenfor Chicago (se tidligere artikkel i Schallstykket) er dette en ganske liten butikk. Men, de har godt utvalg, kyndige og hjelpsomme ekspeditører, og flere testrom i kjelleren. Vi tilbragte et par timer der, uten å få noen spesielle aha-opplevelser.

Deretter fikk vi tatt en mer grundig runde i musikkbutikkene og forlagene som ligger i rue de Rome.

Man kan nesten ikke være i Paris uten å stikke innom Megastore, en enorm plateforretning midt på Champs Elysée. Utvalget er ”øredøvende” og de fleste platene kan prøvelyttes via strekkodelesere og digitale avspillingsstasjoner. Men, køene var lange og spesielt billig var det heller ikke.

Vi synes i grunnen vi rakk ganske mye på noen få dager uten å stresse. Et par dager til så kunne vi også ha fått med oss Courtois og CMF (kofferter/etuier) ca. 20 mil sør-vest for Paris ved Tours, og BAM (kofferter/etuier) omtrent like langt vest for Paris ved Caen.

Men, det får bli en annen gang.

Med hilsen trompetturistene,

Arild Figenschou
Olaf-B.Brattegaard

 Trykket i Schallstykket Nr. 2, 2003

Norsk trompetantologi.

Trompeter, komponist og arrangør Bjarne Volle har laget en antologi over norsk musikk for trompet fra Georg (von) Bertouch (1668-1743) og Johan Daniel Berlin (1714-1787) fram til våre dager med Helge Havsgård Sunde (*1965) og hans siste komposisjon «The Composition of Air» (2012, trp/orkester)

Bjarne Volle sier følgende om antologien:

Nå måtte jeg sette punktum for trompetantologien, og da er den oppdatert t.o.m. Helge Sundes verk som Ole Edvard urframfører i august 2012.

Her er den (i PDF format): Norsk trompetantologi